Sammendrag icon

Sammendrag


Similar



страницы: 1   2   3   4   5   6   7   8   9
return to the beginning
^

Sosial navigasjon


Begrepet sosial navigasjon er bygget på den enkle ideen om av hver enkelt bruker få verdifull kunnskap ut av å observere handlingsmønsteret til andre brukere (Rosenfeld & Morville 2002, s129). Dette begrepet beskrives som en ressurs som oppstår som en sideeffekt av den påtenkte teknologiske sosiale interaksjon. ”Socio technical capital” (Girgensohn & Lee 2002) blir akkumulert og tilgjengeliggjort, og skaper dermed verdi for brukeren selv og for andre. Denne kapitalen kan bestå av såkalte arter, som har oppstått av interaksjonen eller relasjoner. For eksempel blir et nettsted sine uskrevne regler blir utviklet gjennom gjentatte sosiale interaksjoner.

Sosial navigasjon er en designstrategi basert på enten å visualisere spor etter andre brukeres aktiviteter eller direkte og indirekte kommunikasjon mellom brukere, med det mål å lokalisere og evaluere informasjon” (Dieberger et al 2001).
^

Hvordan få brukere til å bidra


For å få brukere til å bidra til et nettsted eller en tjeneste er det selvfølgelig viktig at man har et godt og lettfattelig brukergrensesnitt. Men et brukervennlig grensesnitt er alene ikke nok for å tiltrekke seg brukere og beholde brukerinteressen. I følge Girgensohn & Lee (2002) det flere faktore som er hensiktsmessig design for et typisk nettsted:

  • Diskusjoner, informasjon om andre mennesker og om nettsamfunnet var av stor interesse for brukerne

  • Ved å gjøre brukerne og deres respektive bidrag synlige var det lettere å fange interessen til besøkende

  • Viktig med ny og oppdatert innhold på sidene, og det spilte derfor stor rolle at sidene teknisk var raske og lette å oppdatere

  • Små, raske avstemninger og andre verktøy for ”lettvektsinteraksjon” senket terskelen for deltagelse fra brukerne

  • Kunngjøringer sendt ut på e-post var gode virkemidler for å trekke nye brukere, samt å holde på interessen til de eksisterende brukerne

  • Ved å ha områder på nettstedet som kun var for medlemmer, bidro dette til at flere registrerte seg som brukere fremfor å forbli uregistrerte

Vi synes sosial navigasjon er et spennende konsept og har lyst til å prøve å overføre begrepet fra å omhandle nettsteder til å omfatte en avvikstjeneste for kollektivtrafikk.
^

Visjon for sosialt avvikssystem


Ute i trafikken er det mye uventet som kan skje og mange faktorer som spiller inn, og det skjer derfor ofte at kjøretøy, personale, sikkerhet og værguder ikke spiller på lag. Det oppstår avvik i kollektivtrafikken, de reisende får lite eller ingen beskjed om hva som er galt, og serviceytelsen synker. Det kan det være vanskelig for trafikkselskapene å vite eksakt status rundt om på de forskjellige holdeplassene, og umulig å ha full oversikt over forsinkelser og mengde reisende. Avvikstjenestene vi har omtalt i denne rapporten går på å få informasjon ut til brukerne til riktig tid. Vår visjon er en avvikstjeneste der brukerne selv melder inn avvik og problemer på holdeplassene. På denne måten ville Trafikanten ha fått statusmeldinger fra de reisende, og det ville vært enklere og raskere å oppdage og informere om avvik og eventuelle andre situasjoner. På denne måten kunne de også ha fått innblikk i andre viktige sider ved en avvikssituasjon kunne ha gitt beskjeder eller satt inn tiltak avhengig av dette. Som eksempler her tenker vi på allmennstemningen på holdeplassen, om folk er irriterte eller viser tålmodighet og så videre.
^

Praktisk utførelse


Mer konkret ser vi for oss en registreringstjeneste på SMS eller internett der en bruker selv kan registrere seg som bidragsyter. Det må selvfølgelig være en form for brukerbekreftelse slik at man mer eller mindre kan luke ut de useriøse brukerne. Etter en kort registreringsprosess er man klar til å begynne å rapportere, og når en reisende er ute i trafikken kan han eller hun sende en gratis SMS til Trafikanten dersom det oppdages avvik eller oppstår andre situasjoner som trenger oppmerksomhet. Disse meldingene fanges opp hos Trafikanten som igjen kan bruke denne informasjonene til å legge inn nye meldinger i avvikssystemet sitt. Tekstmeldingene fra brukerne kan også brukes som en indikasjon på når det begynner å bli på tide å sende ut melding om et avvik og til å luke ut situasjoner der det ikke er nødvendig.
^

Felles utgangspunkt – belønningssystem


I tillegg til at dette bør være en SMS-tjeneste kan det være hensiktsmessig at det finnes et nettsted for tjenesten i tillegg. Her kan de reisende for eksempel legge inn sin egen profil, blogge, kontakte hverandre og ellers gjøre andre ting som er typisk for et sosialt nettsted. Brukerne bør også kunne se hvor mange nyttige avviksmeldinger de har bidratt med og på denne måten opparbeide seg et godt rykte og status. En idé kan være å kåre månedens bidragsyter som for eksempel kan få et gratis månedskort eller lignende.

Scenario


Ola er pendler og tar t-banen fra Ullevål Stadion til Nasjonaltheateret hver mandag til fredag kl 07 og hjem igjen kl 16.30. En dag da Ola venter på t-banen i et forferdelig snøvær blir han stående på stasjonen uten at banen kommer og uten noen som helst beskjed. Etter en stund begynner både Ola og de andre reisende å bli utålmodige og stresset for å ikke rekke jobb eller andre avtaler. Ola har tidligere registrert seg som bruker av Trafikanten sin nye avvikstjeneste og finner derfor fram mobilen sin. Han skriver en kort og konsis melding om at tbanen er forsinket på Ullevål Stadion, gir et raskt overslag over hvor mange som venter, samt at det begynner å bli en rastløs og utålmodig atmosfære på stasjonen.

Hos Trafikanten sitter Kari på jobb. Hun oppdager en melding som akkurat har tikket inn i systemet, og ser at det er i ferd med å oppstå en uheldig situasjon på t-banestasjonen på Ullevål Stadion. Kari ser raskt at dette kan utarte til en ugunstig affære for servicebedriften Trafikanten, og gjør de nødvendige tiltakene for å få sendt ut melding om avviket på mobil til brukerene som har registrert seg som abonnenter på avvik på denne linjen til dette tidspunktet. Hun ser også at det er essensielt at de reisende får beskjed over høyttaleranlegget om at dette er et avvik på grunn av værforholdene, men at de regner med at driften vil være tilbake til normalt innen et kvarters tid.

Tilbake på Ullevål Stadion får Ola og flere andre på perrongen SMS fra Trafikanten om årsaken til avviket og estimering av forsinkelsen dette vil medføre. Etter en liten stund kommer det også melding om dette over høyttaleranlegget for de som ikke abonnerer på avviksinformasjon. Både Ola og flere andre får roet nervene da de ikke trenger å bekymre seg for å komme for sent på jobb. Ola tenker til og med at det ikke er så verst med litt frisk luft før jobb uansett, samt at han er nærmere å vinne i Trafikantens bidragskonkurranse om avvik på nettet.

Konklusjon


Gjennom prosjektet ”Avviksinformasjon i kollektivtrafikk” har vi støtt på flere interessante problemstillinger. Den innkjøpte løsning fra Hogia svarte ikke helt til forventningene hos Trafikanten, og de ønsket å få noen ideer om hva som kunne endres. For å belyse problemet fra forskjellige synsvinkler har vi foretatt en empirisk studie i form av en spørreundersøkelse. I tillegg har vi analysert brukergrensesnittet til det nye systemet ved hjelp av Jacob Nielsens 10 heuristikker for design av brukergrensesnitt.

Spørreundersøkelsen avdekket at den definerte målgruppen har en lavere toleranseterskel, målt i antall minutter de reisende syns det er greit å vente på stasjonen uten informasjon enn det Trafikanten gir uttrykk for at målgruppen faktisk gjør. Undersøkelsen viser også at denne toleransegrensen stiger proposjonalt med tilgjengelig avviksinformasjon. Den viste også at det finnes en middels stor interesse blant målgruppen for å inneha et abonnement for avviksmeldinger på sms.

Brukergrensesnittet på kundesiden av Trafikanten sitt nye system har mange småfeil som enkelt kan rettes opp ved litt reorganisering av layoutet. Likevel er det også enkelte ting vi ser på som kritisk for å oppnå et selvforklarende og brukervennlig grensesnitt. Som et forslag til forbedring foreslår vi at registreringsprosessen deles opp i flere trinn i stedet for at all informasjon registreres i samme bilde. Det bør også legges inn validering slik at ikke brukerne kan registrere tomme

Etter å ha studert artikler vi fant på nettet og ACM sitt digitale bibliotek kom vi frem til to forslag til nye måter å distribuere avviksinformasjon på. Ad-hoc nettverk har blitt vanlig i forskjellige former de siste årene. Såkalte ”hot zones” med allestedsnærværende bredbånddekning er standard i flere storbyer, og vi ser for oss at slik teknologi kan implementeres i forbindelse med Trafikantens tjenester i Oslo. Brukerdrevne tjenester har de siste årene dukket opp på internett. På disse nettstedene står sosial navigasjon i fokus. Begrepet sosial navigasjon er bygget på den enkle ideen om av hver enkelt bruker kan få verdifull kunnskap ut av å observere handlingsmønsteret til andre brukere. Trafikanten rapporterte om problemer med manglende innrapportering av uforutsette problemer. Vår tanke var at det burde legges til rette for at brukerne kunne hjelpe til med dette ved hjelp av mobil teknologi og internett.




Download 268.03 Kb.
leave a comment
Page8/9
Date conversion25.10.2013
Size268.03 Kb.
TypeДокументы, Educational materials
Add document to your blog or website

страницы: 1   2   3   4   5   6   7   8   9
Be the first user to rate this..
Your rate:
Place this button on your site:
docs.exdat.com

The database is protected by copyright ©exdat 2000-2017
При копировании материала укажите ссылку
send message
Documents

upload
Documents

Рейтинг@Mail.ru
наверх