Sammendrag icon

Sammendrag


Similar



страницы: 1   2   3   4   5   6   7   8   9
return to the beginning

Problemstilling


I vårt prosjekt, ”Avviksinformasjon i kollektivtrafikk”, har vi valgt å fokusere på avviksinformasjon og utnyttelse av de mulighetene som finnes i systemet levert av Hogia, som Trafikanten har gått til innkjøp av. Vi vil evaluere systemet sett fra bruker- og fra administratorsiden, samt vurdere det opp mot tilsvarende løsninger implementert andre steder i Skandinavia og Europa. I forbindelse med evaluering av de reisende og deres behov, har vi foretatt en spørreundersøkelse hvor vi blant annet avdekker hvor smerteterskelen for ventetid på et kollektivt transportmiddel går. I tillegg presenterer vi et par nye ideer for distribusjon av avviksinformasjon til de reisende.

Målgruppe


Kapasiteten på t-banenettet er allerede sprengt. Trafikanten ønsker å holde på de reisende som de har, samtidig som de ønsker å fange interessen til potensielle nye grupper. De voksne pendlerne er en nøkkelgruppe for mottak av avviksinformasjon, og de kjennetegnes ofte med et strammere tidsskjema enn de yngre.

Arbeidsrapport


Prosjektet har hatt trekk av at ”veien blir til mens vi går”. Vi startet med et åpent sinn, og visste ingen ting om hva Trafikanten ønsket seg av oss.

Ettersom tiden har gått, har prosjektets form krystallisert seg, og vi har etter ønske fra Trafikanten hovedsaklig jobbet teoretisk, med analyser og evalueringer av systemet fra Hogia. Dette inkluderer også å forsøke å finne forbedringer som Trafikanten enkelt kan implementere. Trafikanten pleier å kjøpe ferdige, eksisterende løsninger eller outsource til eksterne leverandører.

Vi har vært i møte med oppdragsgiver, på informasjonsmøte sammen med de ansatte og deltatt på superbrukeropplæring i systemet. Vi har fått tilgang til systemet fra Hogia som Trafikanten har kjøpt, slik at vi kan teste det ut selv og gjennomføre evaluering.

Vi begynte arbeidet med å se på hvordan et annet system ser ut fra brukersiden og tok for oss systemene København (HUR), Skånetrafikken og London Underground.

Vi har utarbeidet og gjennomført en spørreundersøkelse for å avdekke den definerte målgruppens ønsker og behov. I denne undersøkelsen har vi fokusert på hvor grensen går for toleranse for avvik i kollektivtrafikk. Vi brukte tjenesten ”Nettskjema” fra Universitetet i Oslo slik at det var enkelt å publisere spørreundersøkelsen og samle inn resultatene på nett.

Vi har lagt ved oversikt over arbeidsfordeling i gruppen, hvem som har levert ulikt arbeid til prosjektet, hvem som har vært deltager og hvem som har produsert referat fra møter.

Teori

Mobilitet


Vi har sett på en artikkel av Paul & Luff, ”Mobility in Collaboration” fra 1998. Artikkelen i seg selv begynner å bli gammel, men budskapet er fortsatt like aktuelt. Forfatterne fokuserer i artikkelen på følgende temaer:

  • Metoder og virkemidler for å støtte mobilt arbeid

  • Undersøkelse av kommunikasjon og samarbeid i ulike situasjoner, tre scenarioer:

    • Konsultasjon hos lege (micro-mobility) – viktigheten av pasientjournalen i møtet mellom lege og pasient

    • Byggeplass (remote mobility) – dokumentering og planlegging av arbeidet

    • Undergrunnssystemet i London (remote and local mobility)

  • Diskutere implikasjoner ved innføring av teknologi for å støtte og forbedre arbeids- og samarbeidsmetoder

I og med at prosjektet vårt tar utgangspunkt i kollektivtrafikk med fokus på t-banesystemet har vi valgt å fokusere på det tredje scenarioet. Her nevnes kommunikasjon med audio og video som en utfordring, og selv om dette er et utdatert problem er samspillet mellom teknologi og kommunikasjon stadig like aktuelt.

Konklusjon på vår gjennomgang av artikkelen er slik:

  • Det er en gammel artikkel og det er mye som har skjedd innen mobil teknologi de åtte årene etter at artikkelen ble skrevet

  • Hovedprinsippet i artikkelen er fortsatt aktuelt; teknologi alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå mobilitet

  • Det er viktig å se på hvordan personer interagerer med gjenstander

Essensen i budskapet er:

Det er ikke mennesket som skal tilpasse seg teknologien, men teknologien som må tilpasses menneskene som skal bruke den.
^

Evaluering av brukergrensesnitt


Jacob Nielsen regnes av mange som den største design- og usabilityguruen innenfor softwareutvikling. Han har utgitt en rekke publikasjoner som omhandler dette. Vi har i dette prosjektet valgt å ta for oss hans 10 heuristikker for design av brukergrensesnitt som grunnlag for våre analyser av system for avviksrapportering.

Evaluering er en svært viktig del av enhver designprosess, og bør utføres parallellt med utvikling av design for å få et så godt resultat som mulig. Samtidig kan evaluering være et tidkrevende og kostbart forløp, og mange problemer blir derfor oversett.

For å evaluere brukergrensesnittet til Trafikantens nye avvikssystem har vi foretatt en heuristisk evaluering. Heuristisk evaluering er en metode for å finne brukbarhetsproblemer i et grensesnittdesign, slik at disse kan utbedres i en iterativ designprosess. Denne typen evaluering går ut på å ha et lite antall evaluatorer som utforsker og bedømmer grensesnittet opp mot predefinerte prinsipper (Nielsen 1994a).

For å utføre en mest mulig effektiv heuristisk evaluering bør det være 3-5 evaluatorer som sitter alene og utfører en uavhengig vurdering. Målet er at hver evaluator ”tenker høyt”, slik at man kan dokumenterer tanke- og atferdsmønstre ved bruk av designet. Etter at alle er ferdige med sin evaluering kan man sette seg sammen og diskutere funnene sine (Nielsen 1994a).
^

Ad hoc nettverk


De tidligste former for ad-hoc nettverk ble kalt ”packet radio” nettverk, de var sponset av DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency) og oppstod tidlig på 70 tallet. Disse “packet radio”-systemene var en del av grunnlaget for den originale internettprotokollen (IP). Senere på 80-tallet eksperimenterte DARPA med “Survivable Radio Network” (SURAN). En tredje akademisk bølge innenfor dette feltet var på midten av 90-tallet da de billige 802.11 radiokortene for PC ble sluppet. Den populære IEEE 802.11 (“Wi-Fi”) trådløse protokollen innlemmer et ad-hoc nettverkssystem når trådløse aksesspunkter er tilstedeværende, skjønt det vil bli overveid som en laveregrads protokoll av spesialister på feltet. IEEE 802.11 håndterer bare trafikk i en egen “sky” av trådløse innretninger. Hver node sender og mottar data, men ruter ingenting mellom nettverkssystemer. Protokoller på høyere nivå kan brukes til å aggregere forskjellige IEEE 802.11 ad-hoc nettverk inn i MANETS.

Et mobilt ad-hoc nettverk (MANET) er et selvkonfigurerende nettverk av mobile rutere (og tilknyttede vertsmaskiner) som er koblet sammen ved hjelp av trådløse forbindelsesledd – en union av tilfeldige topologier. Ruterne kan flyttes tilfeldig og organiserer seg innbyrdes. Et slikt nettverk kan opptre på egenhånd, eller det kan kobles til internett. Minimal konfigurasjon og muligheter for rask anvendelse gjør at slike nettverk er passende for situasjoner hvor man trenger en rask kobling av individer for å gi informasjon – for eksempel nødssituasjoner, krigføring eller publisering av avviksinformasjon til trafikanter.

En ad-hoc protokoll er en konvensjon eller standard som kontrollerer hvordan noder forenes om hvordan pakkeruting mellom innretninger i et mobilt ad-hoc nettverk (MANET) skal foregå. I slike nettverk har nodene såkalt “a priori” som på latin betyr “å forme formeren”, eller mer bokstavlig “før erfaring”. Basisidéen er at en ny node annonserer sin tilstedeværelse og lytter på kringkastede meldinger fra naboene. Noden lærer om de nye nodene og hvordan den skal nå de. Den kan også annonsere at den kan nå de. Ettersom tiden går vil hver node vite om andre noder og om en eller flere måter å nå de på. I en videre kontekst kan en ad-hoc protokoll bety en improvisert protokoll, etablert for et spesielt formål (Wikipedia).

^ Sikkerhet i ad-hoc nettverk

Ad-hoc nettverk utgjør et forholdsvis nytt mønster i forbindelse med mobile tjenere. I forskjell til tradisjonelle mobile trådløse nettverk, stoler ikke ad hoc nettverk på en fast infrastruktur. I stedet er de mobile tjenerne avhengig av hverandre for å holde nettverket sammenkoblet. Den største utfordringen med slike nett er deres sårbarhet for hackere. Vi drar nytte av slike nett fordi de er veldig fleksible og er uavhengig av tilknytningspunkter. Det som må tas i betraktning er hvor sikkerhetssensitive applikasjonene som skal fungere i slike nett er (Lidong Zhou et al 1999).




Download 268.03 Kb.
leave a comment
Page2/9
Date conversion25.10.2013
Size268.03 Kb.
TypeДокументы, Educational materials
Add document to your blog or website

страницы: 1   2   3   4   5   6   7   8   9
Be the first user to rate this..
Your rate:
Place this button on your site:
docs.exdat.com

The database is protected by copyright ©exdat 2000-2017
При копировании материала укажите ссылку
send message
Documents

upload
Documents

Рейтинг@Mail.ru
наверх